Norge prioriterer luftvern til landstyrkene

Landmaktsproposisjonen prioriterer luftvern, sammen med artilleri, stridsvogn og langtrekkende våpensystemer, fremfor helikoptre til Hæren. Første anskaffelse i 2020-21, med kjøretøybasert luftvern, dernest bærbart luftvern fra 2025-28.

Fra tidligere så vet vi at Forsvarsdepartementet i februar besluttet å anskaffe såkalt kampluftvern til Hæren. Innfasing var planlagt i perioden 2018-21. Ny giv for kortholdsluftvernet

Dette luftvernet er nå ifølge den ferske Landmaktsproposisjonen utsatt med to år, og vil innfases tidligst fra 2020, mot 2018 ifølge langtidsplanen. Kampluftvernet vil få følge av det som den nye proposisjonen kun spesifiserer som bærbart luftvern. Dette kan være håndholdte luftvernmissiler (MANPADS) á la Stinger, men kan også peke mot noe som er tyngre, men fortsatt bærbart, som f.eks RBS-70 NG. Uansett valg av system, så er planen at disse bærebare systemene skal til de mest utsatte avdelingene i Finnmark, men ikke før 2025.

Kampluftvern, skisse
Skisse av mulig kampluftvern. (Forsvaret)

Det kjøretøybaserte kampluftvernet skulle opprinnelig bestå av ni mobile utskytningsramper. I den nye proposisjonen betegnes avdelingen som et forsterket batteri, som fortsatt skal være underlagt artilleribataljonen på Setermoen, men som også skal kunne støtte den planlagte kavaleribataljonen på Porsangmoen. Altså er det snakk om en marginal økning for å ha kampluftvern på to steder.

Regjeringen vil øke kampluftvernkapasiteten i Hæren ut over det som ligger i langtidsplanen

Ordlyden fra proposisjon 2S (2017–2018) «Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet –
Landmaktproposisjon» er som følger:
«Regjeringen har iverksatt anskaffelse av kampluftvern til Hæren, med planlagt innfasing i perioden 2020–2021. Dette bidrar til å styrke Hæren, som ikke har hatt eget luftvern siden 2004. De faglige vurderingene er at landmaktens avdelinger er sårbare for angrep fra luften, og at luftvern er en svært viktig kapasitet for kampkraften og egenbeskyttelsen til landmakten. Regjeringen vil derfor øke kampluftvernkapasiteten i Hæren ut over det som ligger i langtidsplanen. I tillegg tilføres de potensielt mest utsatte avdelingene i Finnmark bærbart luftvern. Denne ytterligere styrkingen av Hærens kampluftvern er planlagt i perioden 2025-2028.» Ekstern lenke til St.prop. 2S

Begrepet «kampluftvern» er å finne i proposisjoner fra Forsvarsdepartementet til Stortinget fra minst 2012. Begrepet har antatt oppstått før dette, innen miljøene i Hæren, etter utfasingen NALLADS fra 2004. Amerikanerne kaller tilsvarende kapabiliteter for MSHORAD; «maneuver SHORAD». Men, selv om luftvern er luftvern – så har likevel de ulike brukermiljøene satt sine merkelapper på luftvernet, i disse tilfellene basert på hvem som er «eier» og hvem som er tiltenkt som støttet avdeling.

Se også:
Langtidsplanen for Forsvaret (2015-2016)
Tsjekkia satser på mer luftvern
USA etterspør nytt kortholdsluftvern, og industrien svarer
Belgia legger ned, mens Sveits vil styrke luftvernet
Tysk-nederlands luftvernsamarbeid snart klart til skudd