Luftvernets knyttede neve og de 10 bud

Leser du åpne amerikanske feltmanualer, så skjønner du fort at det ikke er tilfeldig hvordan skytset i en luftvernavdeling grupperes ut. Du innser også at det ikke er opp til den lokale sjef i isolasjon å bestemme hvor vogna hans bør stå, og du forstår at utgruppering har mer til felles med ulver i flokk der hvem av dem som ligger først og sist, likeså avstanden mellom dem og i hvilke retninger de observerer, ikke er tilfeldig. På samme måte som fiolinisten og hans orkester spiller, etter noter men ledet av dirigenten. For dyrene er dette instinkter kombinert med lederhierarki, mens for fiolinisten handler det om trening, samøving og ekstreme prestasjoner. For artilleristen er det profesjonell utøvelse, igjen basert på trening og øving, men også som følge av planer, prinsipper, retningslinjer og direksjon. Prinsippene og retningslinjene for bruk av luftvern kalles employment principles og employment guidelines, og burde i ihvertfall være del av enhver luftvernplanleggers bibel og 10 bud.

Som fiolinisten og hans orkester spiller, etter noter men ledet av dirigenten, så forflytter artilleristen seg målrettet etter plan, prinsipp, retningslinje og direksjon.

Prinsippene for bruk av luftvern, som det finnes fire av, dreier seg om mengde og evne til styrkekonsentrasjon, altså hvor mye luftvern som er tilgjengelig og evnen til å samle mange av dem i tid og rom. Så er det sammensetningen eller miks’en av ulike våpen og sensortyper som er tilgjengelig, og det er evnen til å omgruppere, altså mobilitet. Til sist er det integrasjonen mellom våpensystemer og mellom systemer og beslutningstakere.
Vi har så seks retningslinjer for bruk av luftvern, og disse beskriver viktigheten av evnen til gjensidig støtte, altså at to nabovåpensystemer kan dekke hverandres blindsoner, og/eller at de har mulighet for overlappende ild. Disse to første dimensjonene må betraktes både i det horisontale og det vertikale plan, gitt at fiendens flyvåpen kan angripe, eller på annet vis benytte luftrommet, i ulike høydesjikt over flere sektorer.

En klaps over kinnet med en åpen hånd kan svi godt, men gir sjelden noen varig effekt. På samme måte er en spredt gruppert luftvernkapasitet ingen knyttet neve.

Så kommer evnen til balansert ild, altså kunne skyte i alle retninger, og evnen til å legge mer ildkraft i en bestemt sektor i form av vektet dekning.
Dernest har vi utgruppering for muligheten til tidlig engasjement, altså evnen til å skyte ned fienden før han kan finne målet eller begynne bombing.
Til slutt, og som det tiende bud for bruken av luftvern, kommer viktigheten av luftverndekning i dybden. Hensikten er at fienden ikke skal ha friheten til å planlegge med å «bare» måtte trenge gjennom en grunn linje av luftvern, for deretter å ha fritt leide til målet. Han skal heller tvinges til å forholde seg til muligheten for å bli skutt ned hele veien.
En klaps over kinnet med en åpen hånd kan svi godt, men gir sjelden noen varig effekt. På samme måte er en spredt gruppert luftvernkapasitet ingen knyttet neve.
Så dersom du fortsatt leser, og ble interessert i å vite mer, så kan du nettopp dette, ved å lese denne feltmanualen. Ekstern lenke Så det.

Se også:

Integrasjon av luftvern 

Lagdelt luftvern; men miks av hva?

Langtrekkende luftvern på horisonten 

3 kommentarer om “Luftvernets knyttede neve og de 10 bud

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s