Langtrekkende luftvern på horisonten

Hva er fordelene med å kjøpe langtrekkende luftvern, og hva velges implisitt bort, gitt at land ikke har ubegrenset med penger avsatt til formålet?

Sverige ønsker å starte innfasing av nytt luftvern allerede innen 2020, og har vurdert amerikanske Patriot og europeiske SAMP/T. En investering på anslagsvis 10-20 mrd. kroner. Den amerikanske produsenten, som i 2017 var på svenske frierføtter, hevder å kunne levere innen den korte tidsfristen, og lover samtidig et nært industrisamarbeid med Saab. Ekstern artikkel
I oktober (2017) ble det klart at anskaffelsen, som nå er antydet til 30 mrd. kr, utsettes på ubestemt tid etter innvendinger fra både finans- og utenriksdepartementet. Dette på tross av ekstra påtrykk fra franske og italienske myndigheter for et svensk kjøp av det europeiske alternativet SAMP/T fremfor Patriot. Noe som skjedde tidligere den samme måneden, mens systemet ble demonstrert under øvelse Aurora. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Men 7. november gikk det ut en pressemelding fra Försvarsmakten om at valget har falt på Patriot, med fornyet ønske om start på innfasing i 2020 og med sluttleveranser innen 2025. Svenske myndigheter startet dermed forhandlingene med produsenten. En endelig politisk beslutning vil fattes i 2018. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Patriot. Skjematisk oppsett for fire batterier under en ledelse/stab (Martin Ek/FMV)

Samtidig som Sverige går for Patriot som sitt nye luftvern fra 2020, så har Polen tilsynelatende besluttet å kjøpe åtte batterier med Patriot og K2-systemer. Polakkene er innstilt på å betale drøyt 60 mrd. kroner. Dog er ingen kontrakter signert, da det fortsatt gjenstår forhandlinger om en rekke forhold. Polen ønsker bl.a. at de seks siste batteriene skal omfatte siste utgave av systemets engasjementsradar basert på AESA-teknologi og 360° skuddsektor. En radar som foreløpig ikke er operativt utplassert. De to første batteriene ønsker de levert med Integrated Battle Command System (IBCS), en komponent som sågar ikke er ferdig utviklet. På toppen av dette har Polen noen spenstige ønsker når det kommer til missildelen av prosjektet. Les mer om dette selv i artikkelen.

Dersom det blir enighet om leveransen, så vil Polen kjøpe materiell for to moderne Patriot-bataljoner, á fire ildenheter (batterier) med tilhørende K2, samt mottak av de to første batteriene allerede innen vi skriver 2020. Men, først må de komme i havn med forhandlingene, og de har ikke små forventninger til både gjenkjøpsavtaler og medvirkning fra egen industri. Ekstern artikkel
Den 17. november rykket Patriot et skritt nærmere Polen. US State Department har godkjent et salg verdt snaut 90 mrd. kroner. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Mål er like trygge under radarhorisonten som i høyder over maksimal luftverndekning.

Nato-medlemmet Romania, med kystlinje til Svartehavet og felles grenser med Ukraina, Serbia og Moldova, går etter sigende dette året til anskaffelse av Patriot. Detaljene er ikke avklart, men med det nylige kjøpet av seks F-16, så markerer moderniseringen et tydelig skift bort fra arven fra Østblokken. Ekstern artikkel

I oktober (2017) inngikk Romania en avtale med Raytheon om modernisering av eksisterende luftforsvars-/luftvernmateriell og teknisk støtte relatert til den nært forestående anskaffelsen av Patriot. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Romania kjøper sju batterier for snaut 40 mrd. kroner, det første batteriet skal ettersigende kjøpes inneværende år for omlag 7 mrd. Moderniseringen og anskaffelsene strekker seg til 2026. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Mer enn ti nasjoner verden over har Patriot i dag, og vi har sett at flere står mulig i kø for å kjøpe herunder land som Polen, Romania og Sverige. Hva er fordelene med langtrekkende luftvern, og hva er det land som bruker relativt mye penger på tross alt få systemer implisitt «velger bort»?

Langtrekkende luftvern er uten unntak avhengig av radar for å løse et oppdrag, og med dette er radarhorisonten i gitte tilfeller en viktig faktor. Mål under horisonten er litt enkelt sagt nesten like trygge, som luftfartøy i høyder over maksimal kinematisk dekning.
Hvilke avstander og flyhøyder snakker vi om? Eksempel; et luftfartøy i 500 fot er under horisonten for en radar på 5 m høyde, helt til det er innenfor en avstand på ca. 60 km. En firedobling av radarhøyden i samme scenario gir dessverre kun en relativt liten økning, snaut 10 km ekstra, altså en teoretisk deteksjonsavstand på 70 km.

Langtrekkende luftvern har sitt fortrinn, sammenlignet med middels-og kortrekkende systemer, i scenarioer med ballistiske våpen, bombing fra høyder og stand-off plattformer.

Engasjementsradaren til Patriot skal etter sigende ha en instrumentert rekkevidde på 170 km, og PAC-2 missilene rekker kanskje ut til 75 % av dette. Uansett ikke viktig med presise tall her, fordi vi ser at et såkalt langtrekkende system ikke er spesielt mer langtrekkende enn andre systemer i lavere høyder, simpelthen pga. radarhorisonten for systemer som ikke kan elevere antennene sine utover noen meter, uten at dette medfører ekstra infrastruktur som høyere tårn, eller luftmobile sensorer. Så har vi i tillegg ikke nevnt hva lavsignatur legger av ytterligere press på disse avstandene.
Det er derfor rimelig å si at langtrekkende systemer, som Patriot og SAMP/T, har sine fortrinn sammenlignet med middels-og kortrekkende systemer i scenarioer med ballistiske våpen, bombing fra høyder og stand-off plattformer. Våpen med ballistiske profiler kan skytes ned, bombefly tvinges til å fly rundt eller under, og AWACS/JSTARS-type fly holdes lenger unna slagfeltet/flystasjonen/det forsvaret området. På den andre siden vil et større antall lettere systemer, som dog ikke har maksrekkevidder ut over 50-70 km, faktisk kunne dekke flere vitale objekter mot aerodynamiske profiler i lave høyder, sammenlignet med hva de relativt sett få men tyngre systemene vil kunne gjøre.

IMG_8723
Figuren publisert av basicsaboutaerodynamicsandavionics.com viser utfordringen med lavdekningen for bakkeradarer som følge av prinsippet om radarhorisonten.

Vi har såvidt vært innom dette med eleverte sensorer som tiltak for å redusere utfordringer med deteksjon og målfølging i et lavforsvarsscenario med luftvern. Sammenlignet med sensorer i fly, så har luftballonger med sensorer og samband en innebygget evne til å holde høyere luftovervåkingsberedskap over lengre tid. Dette har amerikanske programmet for å ta fram en aerostat «JLENS» innsett for lenge siden. Imidlertid har dette aerostat-prosjektet siden begynnelsen, som er minst siden 1998, vært preget av teknologiske utfordringer, budsjettkutt og ulykker under testing i felt. Men, på tross av stadige tilbakeslag, så lever prosjektet fremdeles, om enn med redusert innsats og med en usikker fremtid.

JLENS launch at White Sands
A JLENS aerostat is launched at White Sands Missile Range. The aerostat is equipped with a powerful radar.

Les mer om JLENS på disse sidene:
http://www.defenseindustrydaily.com/jlens-coordinating-cruise-missile-defense-and-more-02921/

http://www.defensenews.com/articles/after-blimps-wild-ride-jlens-program-will-fly-again-norad-says

Se også:

Integrasjon av luftvern 

Lagdelt luftvern; men miks av hva?

5 kommentarer om “Langtrekkende luftvern på horisonten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s