Luftvern over Bergen anno 1940

Neste gang det kommer ukjente fly, skyter jeg på ny hvis ikke instruksen blir forandret. Jeg hørte ikke mer.

Jeg meldte saken og fikk neste morgen både Admiralstaben og Generalstaben i telefonen: Hvordan kunne jeg finne på å skyte mot fly?  Svar: Jeg har fulgt nøytralitetsinstruksen. Neste gang det kommer ukjente fly, skyter jeg på ny hvis ikke instruksen blir forandret. Jeg hørte ikke mer.

Det var ikke bare kampbatteriene som var foreldet. Luftvernet var både foreldet og helt utilstrekkelig. Festningens luftvern må sees i sammenheng med Bergen luftvern. Dette var kommandomessig stillet under kommandanten på Bergen festning.

Bergen luftverns nøytralitetsvernoppsetning var så svak, utidsmessig og mangelfull at det, da angrepet kom, hadde svært lite å si.

Ved oppsetningen av nøytralitetsvernet i august 1939 hadde Bergen ikke fått seg tildelt annet enn en del av luftvernreserven, nemlig 6 stk 7,5 cm kanoner M/1916 som var disponert til Bergen luftvern for mobiliseringsterminen 1939.

Disse kanonene skulle monteres i 3 batterier; på Kvarven, Eidsvågfjell og ved Tveitevann. De to siste ble senere kalt henholdsvis Øyjord og Slette batterier.

Batteriene skulle monteres, samband etableres, brakker bygges for besetningene. Noen sjef for det vordende luftvern var foreløpig ikke beordret, så kommandanten måtte overta som den faktiske leder som sammen med distriktsingeniøren forberedte alt til montering kunne utføres. Først på et senere tidspunkt ble kaptein Alver beordret som sjef for Bergen luftvern — under kommandanten.

Det var en utakknemlig oppgave han fikk. Kanonene var foreldet. Utstyret var like gammelt som kanonene. Høydemåleren var den primitive og foreldede Hartree’s fra første verdenskrig. Temperingsapparater, lyskastere og lytteapparater fantes ikke.

For sitt eget lavforsvar disponerte luftvernet to 7,92 mm Colt mitraljøser pr. batteri. Automatskyts for forsvaret mot flyangrep i mindre og lavere høyder fantes ikke. For lavforsvar av selve Bergen by var det ved mobilisering forutsatt disponert seks mitraljøsetropper á to stk. Utenom dette hadde Kvarven og Hellen forter henholdsvis to mitraljøsetropper og en tropp for eget forsvar uten dette inngikk i Bergen luftvern.

Sambandet innen Bergen luftvern og mellom dette og kommandanten var utilstrekkelig grunnet manglende bevilgning.

I alt var Bergen luftverns nøytralitetsvernoppsetning så svak, utidsmessig og mangelfull at det, da angrepet kom, hadde svært lite å si. Sjefen, kaptein Alver, og alt hans personell viste den redeligste vilje og evne til samarbeide, men dette er jo tross alt ikke nok.

Imidlertid led de tyske fly — det var i alt åtte av dem — allikevel tap: ifølge sivile iakttagelser ble to av dem skutt ned av mitraljøsetroppene ved Øyjord og Sletta batterier.

Denne teksten er gjengitt med tillatelse fra Roar Pettersen ved http://www.9april1940.org/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s