Når tilsynelatende truende objekter flyr gjennom lufta, og tiden de er der oppe ikke tillater oppsending av jagerfly, hva er alternativet da? Skyter man med luftvern?

De følgende artiklene omhandler hvordan komplekse og kostbare luftvernsystemer, som Patriot, benyttes i kampen mot indre fiender som har tatt i bruk improviserte offensive våpen i form av kommersielle droner for rekognosering og ballistiske raketter baserte på utrangerte luftvernmissiler.

De første to artiklene om Patriot benyttet mot kommersielle helikopterdroner for rekognosering eksemplifiserer verdien av å ha en sammensetning/miks av systemer for å kunne respondere proporsjonalt innenfor et bredt spekter. Som ordtaket sier: If you only have a hammer, you tend to see every problem as a nail. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Den neste artikkelen, om opprørsgruppen i Jemen som angriper Patriot med «selvmordsdroner», viser viktigheten av situasjonsforståelse. Denne gangen var det ikke rekognosering, men kinetiske angrep og nedskyting derfor ganske fornuftig. Men visste de virkelig, på forhånd, at det var så lurt å skyte? Ekstern artikkel

De to neste; om Saudis «wack-a-mole game» rettet mot jemenittiske opprørsmissiler, og Emiratene, som har hatt Patriot siden 2009, og som siden 2015 har hatt minst ett system i Jemen for beskyttelse mot de samme typene ballistiske missiler. Ettersigende har det vært travelt der nede for Emiratene, som nå skal kjøpe flere missiler. Hele 160 PAC-3 og GEM-T missiler til snaut 18 mrd kr. Intet mindre. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

Er beslutningstakere for radarbaserte systemer i stand til å skille mellom droner som utgjør en trussel, og «leketøy» som bare flyr i et område de ikke burde?

Den siste artikkelen omtaler en variant av improviserte ballistiske missiler, basert på luftvernmissilet SA-2, som sendes fra opprørskontrollerte områder i Jemen mot Patriot i Saudi Arabia. Et improvisert våpen med påstått 400 km rekkevidde, 350 kg stridshode og 5-10 m presisjon. Saudi på sin side hevder alle fire missilene ble skutt ned. Ekstern artikkel

Når uidentifiserte objekter flyr gjennom lufta med en tilsynelatende truende intensjon, og tiden de er der oppe ikke tillater oppsending av jagerfly for visuell inspeksjon, hvilke alternativer har man da? Skyter man med luftvern? Det ligger noen forutsetninger til grunn for å kunne hevde (før nedskytingen altså) at den militære effekten av nedskyting av luftmål er verdt den kostnaden bruken av kostbare missiler representer (både i penger og i taktisk sammenheng – man har ikke et ubegrenset antall missiler klare til skudd). Er beslutningstakere for radarbaserte systemer faktisk i stand til å skille mellom droner med sensorer, som utgjør en rekognoseringstrussel, og «leketøy» som flyr i et område de ikke burde? Eller enda verre, hvordan kan de se forskjellen på rekognoseringsdroner, leketøy og angrepsdroner? Og hva dersom leketøysdroner sendes i hopetall for taktisk villedning, i forkant av reelle fly- eller missilangrep? Så poenget er vel at et best mulig beslutningsgrunnlag kombinert med et utvalg av effektorer (kan være «soft kill» våpen, så vel som kinetiske våpen) er å foretrekke. Men, bevares, i krig så bør ikke effektorens verdi i kroner og øre være det dimensjonerende.