Typisk for større marinefartøy i luftvernsammenheng er oppsett med flere ulike våpensystemer og tilhørende sensorer basert på forskjellig teknologi, alt under en felles ledelse. En miks av integrert luftvern, om du vil.

Dette er oppsett som, basert på fartøysklasse, kan strekke seg fra det helt basale med visuelt og/eller sensorrettede mitraljøser og LV-kanoner i ulike kalibre, via kortholdsmissiler, til de mer langtrekkende og til og med anti-ballistisk missil kapable systemer med tilhørende avanserte radarer. Den første artikkelen omhandler en utgave av den amerikanske fartøysklassen Independence LCS,  «Littoral Combat Ship», en klasse som ligger mellom fregatt og korvett skal vi tro Wikipedia, og som navnet tilsier er tiltenkt kystnære stridsoperasjoner. Artikkelen fremholder LCS-klassens robuste lagdelte selvforsvarsluftvern i form av missiler og kanonsystemer i ulike kalibre, og som nylig er testet mot innkommende droner. Dronene simulerte kryssermissiler denne gangen. Ekstern artikkel

Den andre artikkelen er om Aegis-systemet, som normalt bl.a. er å finne på amerikanske jager- og krysser-klasse fartøyer, men som nå også er plassert på land. Dette er Aegis med SM-6 missiler, et system det sies har evne mot ballistiske raketter i terminalfasen, mot tradisjonelle luftfartøyer og krysserraketter og nå også intet mindre mot overflatefartøyer. Kystbatteriet vender tilbake – som multirollesystem? Ekstern artikkel