Forsvarskommisjonen av 2021 og luftvern

Forsvarskommisjonen anbefaler å bruke minst 90 mrd. de neste 10 årene til nye og pågående investeringer for å styrke luftvernet. Det pekes på tre løft som må starte samtidig og fullføres i sin helhet for å oppnå nødvendig effekt.

De følgende utdragene gir en oversikt over hva luftvern angår.

Løft 1 – Kritiske tiltak for å styrke egenevnen

Forsvaret må innrettes for et høyere operasjonstempo med reell risiko for å komme i kamp. Identifiserte gap og sårbarheter må reduseres med strakstiltak og økt beskyttelse av en rekke områder. Kostnaden ved et slikt løft over en ti-årsperiode ligger anslagsvis i underkant av 140 milliarder kroner.

Luftvern (5 mrd.)

Forsvaret har begrenset luftvernkapasitet. Gjeldende kapasitet er primært innrettet for beskyttelse av kampflybaser. Det gjør at store deler av Norges befolkning, kritisk infrastruktur og strategisk viktige militære anlegg står ubeskyttet mot lufttrusler når de ikke har støtte fra allierte kapasiteter. En styrking av luftvern i Forsvaret er svært kostbart og vil ta tid. Forsvarskommisjonen mener like fullt at lufttrusselen er så alvorlig at norske myndigheter må ta tak i dette. Under kritiske tiltak bør en som et minimum fullfinansiere og fremskynde den planlagte oppgraderingen av den eksisterende NASAMS-luftvernkapasiteten. Anslått kostnad er 5 milliarder kroner utover allerede finansiert oppgradering. Øvrig luftvernsatsing kommer som del av den maritime satsingen og det helhetlige løftet i 16.3.3 og 16.3.4.

Løft 2 – En maritim satsing

Det er behov for en nasjonal maritim satsing. En slik satsing bør omfatte relevante kapasiteter fra hele Forsvaret og alle domener. I tillegg kommer en nødvendig styrking og tilrettelegging fra andre relevante sektorer, industri og næringsliv. Den totale kostnaden ved et slikt løft over en tiårsperiode anslås til et sted mellom 300–350 milliarder kroner, inklusive drift og investeringer.

Luftvern over maritim hovedbase (21 mrd.)

Forsvar mot ballistiske missiler og andre lufttrusler er krevende og troverdig lagdelt luftvern er svært kostbart. Dette gjør at det ikke lar seg gjøre å forsvare hele landet mot en missiltrussel. Forsvaret bør ha planer for å kunne forsvare norske kampflybaser, sentrale havner for alliert mottak, landets øverste myndigheter i Oslo, maritime baser og store befolkningssentra mot lufttrusler. Som del av en maritim satsing bør den maritime hovedbasen i Bergen prioriteres for lagdelt luftvern. En slik løsning vil inkludere forsterket baseforsvar i form av nærbeskyttelse, områdeluftvern og langtrekkende luftvern. Anslått kostnad for disse tiltakene er om lag 20 milliarder kroner med driftskostnader på knapt 1 milliard kroner. Øvrig luftvernsatsing av viktige beslutningssentre, alliert beskyttelse og Luftforsvarets baser inngår i løft 3.

Løft 3 – Et helhetlig løft for forsvarsevnen

Utover kritiske tiltak for å dekke gap, mangler og sårbarheter og en maritim satsing må Norges forsvarsevne styrkes i sin helhet. Tydeligere enn i de to foregående sporene omfatter dette en bredere styrking av sikkerhet og beredskap i flere sektorer som understøtter et større forsvar og en sterkere nasjonal egenevne. Den totale kostnaden ved et slikt løft over en ti-års periode ligger anslagsvis mellom 450–500 milliarder kroner inklusive drift og investeringer.

Lagdelt luftvern (64 mrd.)

Krigen i Ukraina har demonstrert betydningen av effektivt luftvern. En helhetlig satsing på luftvern utover det som inngår i løft 1 og 2 vil være nødvendig for å gi strategiske områder tilstrekkelig dekning. Det omfatter lagdelt luftvern over strategiske områder som Oslo-området inklusive Rygge flystasjon, Ofoten inklusive Evenes flystasjon og Trondheimsfjorden inklusive Ørland flystasjon. Så mye som mulig av luftvernet bør være mobilt slik at det kan flyttes ved behov. Det kan bli aktuelt å integrere et norsk luftvernsystem med annet nordisk og nord-europeisk luftvern, der blant andre Sverige, Tyskland, Polen og flere andre allierte er ventet å satse. For å få mest mulig ut av satsingen kan det være hensiktsmessig å gjennomføre den i rammen av NATOs European Sky Shield Initiative, som Norge og flere andre europeiske NATO-land har undertegnet. Dette gjelder imidlertid bare dersom det ikke er til hinder for at kapasitetene kommer på plass så raskt som mulig. Kostnaden for bedret luftvern i tråd med disse behovene vil beløpe seg til om lag 60 milliarder kroner utover det som skisseres i løft 1 og 2, med driftskostnader på ca. 4 milliarder.

Les mer om hva Polen fikk/får for ca. 60 mrd. her: https://tinyurl.com/2nxee9yz

Les mer om hva et styrket luftvern i Norge burde omfatte her: https://tinyurl.com/y5vbbn6k

Les hele rapporten fra Forsvarskommisjonen her: https://tinyurl.com/3n9aj6z3