Operation Epic Fury — den pågående amerikansk-israelske militæroperasjonen mot Iran — tærer på beholdninger som allerede var kraftig redusert etter juni-krigen i fjor. Det tar år å bygge opp THAAD-lagrene igjen. PAC-3-produksjonen når ikke tilstrekkelig volum før tidligst mot slutten av tiåret.

Norge har slept beina etter seg på luftvernfeltet i mange år. Situasjonen nå gjør det etterslepet farligere — på tre konkrete punkter.

• Langtrekkende luftvern kan komme senere enn planlagt. Norge sendte en formell prisforespørsel til USA sent i 2024. Den forespørselen ligger nå i kø bak amerikanske militæres egne gjenoppfyllingsbehov, bestillinger fra Golfstatene, ukrainske innkjøp og en lang europeisk ordrekø.
• Å regne med 2–3 års leveringstid, slik man kunne i 2024, holder ikke lenger. Forsvaret bør planlegge for et scenario der denne kapabiliteten kommer sent — og finne ut hva som dekker gapet i mellomtiden. Mest sannsynlig betyr det flere NASAMS-enheter og større missillager.
• Missillager må inn som et absolutt krav i alle anskaffelser. Fremtidige kontrakter må spesifisere hvor mange dager med høyintensitetsstrid Norge kan holde ut — ikke bare hvor mange systemer som kjøpes inn.

Amerikansk hjelp kommer ikke nødvendigvis i tide. Materiell knapphet og politisk uforutsigbarhet gjør at norske planleggere ikke lenger kan ta for gitt at amerikanske forsterkninger er på plass i løpet av de første 30–60 dagene av en krise.

Norges egen kapasitet — i all hovedsak NASAMS — strekker ikke til mot en avansert motstander i det tidsperspektivet. Dette må sies rett ut i neste langtidsplan, ikke skjules bak vage formuleringer om alliert støtte.

Krigen mot Iran har også vist noe annet: laserbasert luftvern er ikke lenger fremtidsmusikk. Iron Beam har skutt ned droner i strid til en kostnad på under tjue kroner per skudd — mot droner som koster rundt 200 000 kroner stykket.

Norge vil stå overfor det samme regnestykket i en krise i nord eller i Østersjøregionen. Den vurderingen bør gjøres nå.

Det er fortsatt mulig å få laserbaserte systemer inn i neste langtidsplan med operativ evne før 2030. Men vinduet er i ferd med å lukke seg.