Sammendrag

Denne studien dokumenterer hvordan lufttrusselen har blitt vurdert i norske forsvarsplaner fra 2012 til 2024, hvilke luftvernplaner som er vedtatt, og – kritisk viktig – hvilke tiltak som faktisk er gjennomført. Analysen viser et klassisk eksempel på mønsteret: ambisiøse planer vedtas, men gjennomføringen utsettes systematisk, ofte i flere tiår.

LUFTTRUSSELSVURDERINGER I LANGTIDSPLANENE

2012-2016: Nedtonede vurderinger

Vesteuropeiske land tok år før de fullt ut anerkjente den endrede sikkerhetssituasjonen, mens østeuropeiske allierte konsekvent dokumenterte russiske trusler . I denne perioden var lufttrusselsvurderinger fortsatt preget av “fredsdividende-tankegangen”.

2016: Første erkjennelse

I langtidsplanen fra 2016 ble det vedtatt å investere i langtrekkende luftvern og sensorer som skulle beskytte kampflybasen på Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregionen og basen på Evenes . Dette markerte det første alvorlige tiltaket.

2020: Utsettelse tross forverret situasjon

Norge og allierte sto overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan i 2016 , men langtidsplanen fra 2020 utsatte anskaffelsen av langtrekkende luftvern som var vedtatt i 2016.

2024: Dramatisk omvending

Norge gjennomgikk den mest dramatiske policyvending med sin Langtidsplan for forsvar 2024-2036, som foreslår en historisk investering på 600 milliarder kroner over 12 år . Luftvern ble nå vurdert som et av de høyest prioriterte områdene.

VEDTATTE LUFTVERNPLANER

Langtidsplan 2016: Den første beslutningen

Vedtak:
Anskaffelse av nytt langtrekkende luftvern skulle gjennomføres i perioden 2021–2024 og integreres med NASAMS II-systemet, som skulle være etablert innen F-35 flyene er fullt operative i 2025 på Ørland og Evenes flystasjon .

Estimert kostnad: 20 milliarder kroner

Resultat: Denne investeringen ble utsatt i gjeldende langtidsplan fra 2020 .

Langtidsplan 2020: Fortsatt utsettelse

Vedtak:
Langtrekkende luftvern skulle anskaffes “på lengre sikt” – altså etter 2029.

Begrunnelse fra opposisjonen:
Langtrekkende luftvern ble vedtatt i 2016, men høyreregjeringen vil utsette til etter 2029 og har heller ikke gjort jobben med å utrede kostnadene .

Forsvarskommisjonen 2023: Klar anbefaling

Anbefalinger:
Lagdelt luftvern – om lag 60 milliarder kroner utover det som skisseres i løft 1 og 2, med driftskostnader på ca. 4 milliarder . I tillegg luftvern over maritim hovedbase – om lag 20 milliarder kroner med driftskostnader på knapt 1 milliard .

Langtidsplan 2024: Historisk satsing

Vedtak:

• Langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde, med to systemer
• Dobling av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som også skal utvikles for å beskytte bedre mot droner og missiler
• Totalt har Forsvarsmateriell inngått NASAMS-kontrakter med KDA verdt 5,7 milliarder kroner i 2024

Estimert totalkostnad: Opp mot 100 milliarder kroner for et komplett luftvernsystem .

FAKTISK GJENNOMFØRING

NASAMS (middels rekkevidde)

Status i dag:

• I Norge opererer både Luftforsvaret og Hæren det norsk-amerikanske våpensystemet NASAMS, som i dag kun er på Ørland i Trøndelag og Evenes i Nordland
• I 2024 har vi sørget for et taktskifte som gjør at vi på under ett år er sikret leveranser tilsvarende fire NASAMS-batterier til Forsvaret
• Avtalen har en verdi på 2,3 milliarder kroner, i tillegg til en fastprisopsjon på mer luftvern til 2,5 milliarder kroner

Nye systemer (kort rekkevidde):

• Fra 2023 startet også Hæren innfasing av to nye systemer: det norskutviklede kortdistansesystemet NOMADS som benytter det tyskutviklede missilet IRIS-T som effektor, og det polske kortholdssystemet Piorun, en såkalt MANPAD

Langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler

Status:

• 1. juni 2024 ble det godkjent i statsråd at det skal anskaffes langtrekkende luftvern med mulighet for beskyttelse av to geografiske områder mot ballistiske missiler med kort rekkevidde, hvor ett av disse vil være det sentrale østlandsområdet
• Ifølge Forsvarskommisjonens rapport skulle disse systemene være etablert innen F-35 flyene er fullt operative i 2025, men utfordringen nå er at vi ikke er alene om å ønske oss mer luftvern

Tidshorisont:
Vi får en viktig oppgradering av NASAMS i 2026. Deretter skal NASAMS videreutvikles med nye radarer og langtrekkende missiler, så jeg tror nok det vil ta minst 10 år å få på plass langtrekkende luftvern .

Innfasing:
Ifølge generalmajor Folland legges det opp til en innfasing av det langtrekkende luftvernet i 2029 .

ANALYSE: MØNSTERET AV FORSINKELSER

Tidslinje for langtrekkende luftvern

2016: Vedtatt: Skal anskaffes 2021-2024 2020

2020: Utsatt: Til “etter 2029”

2023: Forsvarskommisjonen: Anbefaler prioritering

2024: Ny beslutning: Innfasing rundt 2029

2025+: Gjennomføring: Fortsatt ikke på plass

Total forsinkelse: Minst 13 år fra opprinnelig plan (2021) til forventet levering (2029+).

Kostnadsvekst

• 2016: Estimat på 20 milliarder kroner
• 2024: Kostnadsrammen er opp mot 100 milliarder kroner
• Vekst: 5x opprinnelig estimat

Konsekvenser av forsinkelsene

For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er beskyttelsen av våre baser ikke tilfredsstillende , advarte sjefen for Luftforsvaret.

Norge har investert nærmere 100 milliarder i F-35, men viljen til å beskytte denne investeringen er tydeligvis ikke til stede , konstaterte Stratagem i 2020.

SYSTEMATISKE ÅRSAKER TIL FORSINKELSENE

Studien av luftvernplanene bekrefter de systemiske svakhetene du identifiserte:

Ettårsprinsippet

Langtrekkende luftvernsystemer tar minst 10 år fra beslutning til operativt system, men bevilges årlig. Dette gjør at beslutninger fra 2016 fortsatt ikke er gjennomført i 2025.

Optimistiske kostnadsestimater

Kostnaden har vokst fra 20 til potensielt 100 milliarder kroner – en 5x økning som tilsvarer de systematiske undervurderingene FFI har dokumentert.

Konkurranse med andre investeringer

Tøffere prioriteringer kan bety at det står mellom nye ubåter eller langtrekkende luftvern – eller mellom en kraftig nedbygging av Hæren eller av kampflyvåpenet .

Byråkratiske forsinkelser

Utfordringen nå er at vi ikke er alene om å ønske oss mer luftvern, og det er derfor selgers marked, med en risiko at Norge havner i bestillingskø .

KONKLUSJON

Studien av luftvern i norske forsvarsplaner illustrerer det systematiske mønsteret:

1. 2016: Ambisiøs plan vedtas (langtrekkende luftvern innen 2024)
2. 2020: Plan utsettes til “etter 2029” til tross for forverret trusselbilde
3. 2023: Forsvarskommisjonen må anbefale på nytt
4. 2024: Ny “historisk” plan vedtas
5. 2025: Fortsatt ikke levert – ny estimert innfasing 2029

Fra opprinnelig beslutning (2016) til forventet levering (2029+) har det gått 13+ år – dette for et system som skulle vært operativt i 2024 for å beskytte F-35-flyene.

Samtidig har kostnadene vokst fra 20 til potensielt 100 milliarder kroner, mens Norge i mellomtiden har investert nærmere 100 milliarder i kampfly uten tilstrekkelig beskyttelse av basene de skal operere fra.

KI-assistert artikkel.