Østeuropeiske allierte hadde rett om Russland hele tiden. Vesteuropeere våknet først i 2014, og mange ikke før 2022. 

Kort oppsummert: Østeuropeiske land så den russiske trusselen komme og dokumenterte dette konsekvent gjennom offisielle dokumenter fra tidlig 2000-tall. Vesteuropeiske makter var for optimistiske og måtte korrigere kursen dramatisk, først i 2014 og deretter kraftig i 2022.

Bakkebasert luftvern gikk fra å være en nedprioritert kapabilitet til å bli en kritisk mangelvare som alle nå investerer massivt i – men 15-20 år for sent i forhold til når trusselen faktisk materialiserte seg.​​​​​​​​​​​​​​​​

Fra 2000-2020 trodde Vest-Europa at storkonflikt var historie, mens Polen og Baltikum konsekvent advarte i offisielle dokumenter om russisk aggresjon. 

Ukraina 2022 beviste hvem som hadde rett.

• Bakkebasert luftvern gikk fra å være nedprioritert til å bli kritisk mangelvare over natten.
• Nå bruker mange europeiske land massive summer på luftvern, som de burde ha investert i for 15 år siden.

Europeiske NATO-medlemmer og nordiske land gjennomgikk en fundamental endring i sine dokumenterte vurderinger av konvensjonell krigføring og behovet for bakkebasert luftvern fra 2000 til 2025. 

Østeuropeiske allierte viste seg å være mer forutseende enn vesteuropeiske partnere, mens 2014 markerte det avgjørende vendepunktet for seriøs trusselreorientering på tvers av kontinentet. Den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022 utløste den mest dramatiske forsvarsreorienteringen siden den kalde krigen, med bakkebasert luftvern som en prioritert kapabilitet.

Forskningen avdekker tre distinkte faser: 

• post-kaldkrigs-optimisme (2000-2008),
• gradvis oppvåkning (2008-2014), og 
• akutt reorientering (2014-2025). 

Mens østeuropeiske allierte konsekvent dokumenterte russiske trusler gjennom offisielle dokumenter, tok det år før vesteuropeiske makter fullt ut anerkjente den endrede sikkerhetssituasjonen.

Nordiske lands trusseloppfatninger

Norge gjennomgikk den mest dramatiske policyvending med sin Langtidsplan for forsvar 2024-2036, som foreslår en historisk investering på 600 milliarder kroner over 12 år og effektivt dobler forsvarsbudsjettet innen 2036. Dokumentet markerer et fundamentalt skifte fra å være kun mottaker av alliert forsterkninger til å være en transit- og bidragsalliert til forsvaret av hele den nordisk-baltiske regionen.

Sveriges strategiske dokumenter viser en “brutal oppvåkning” etter 2014, som kulminerte med NATO-søknaden i 2022. Svenskenes Patriot-anskaffelse (LvS 103) i 2021 og reaktivering av Launch Unit 23 for Gotlands forsvar demonstrerer konkrete disposisjoner basert på russiske Iskander-missiler utplassert i Kaliningrad.

Danmark etablerte en omfattende forsvarsavtale 2024-2033 på 155 milliarder kroner, med opprettelse av et luftforsvarsvinge ved Flyvestation Skalstrup i 2025. Danmarks tilnærming vektlegger rask kapabilitetsutvikling gjennom både midlertidige og permanente systemer.

Finland valgte Rafael David’s Sling som luftforsvarssystem i 2023, kapabelt til å avskjære ballistiske missiler på 15.000+ meters høyde. Landets forsvarsrapport 2024 konstaterer at “Russland har trådt inn i en mer åpen, uforutsigbar og langvarig konfrontasjon med Vesten.”

Island opprettholder sin unike posisjon uten stående militærmakt men med strategisk viktighet gjennom NATO Islands luftforsvarssystem med fire radarstasjoner og hosting av roterende NATO luftpolitioppdrag siden 2008.

Vesteuropeiske NATO-medlemmers strategiske utvikling

Tyskland gjennomgikk sin “Zeitenwende” (vendepunkt) i 2022, med en fundamentalt endret sikkerhetspolitisk retningslinje som erklærte behov for “beredskapstillstand for kamp til enhver tid.” Luftforsvarskapabiliteten ble dramatisk redusert fra 36 Patriot-skvadroner i 1990 til kun 12 i dag, med personell redusert fra 10.970 til cirka 2.300.

Frankrike opprettholdt større strategisk kontinuitet, men 2017-strategigjennomgangen anerkjente “tilbakekomsten av tvang gjennom demonstrasjon av makt og til og med potensialet for åpen krig i Europa.” Landet fortsatte utviklingen av SAMP/T-systemer mens det fremmet europeiske alternativer til amerikanske systemer.

Storbritannia reverserte fullstendig sin 2021-vurdering om slutten på “æraen med å kjempe store stridsvognslag på den europeiske landmassen.” 2025-strategigjennomgangen erklærte Russland som en “umiddelbar og presserende trussel” og behovet for at hæren skulle være “klar til å kjempe en krig i Europa.”

Østeuropeiske medlemmers presise trusselanalyser

Polen demonstrerte eksepsjonell strategisk forutseende gjennom sin strategiske forsvarsgjennomgang 2016, som identifiserte Russland som en aktør som “sikter på å styrke sin posisjon i den globale maktbalansen ved å bruke ulike midler, inkludert brudd på internasjonal lov og regelmessig bruk av makt.”

Polens tre-lags luftforsvarssystem omfatter WISŁA (Patriot) med 8 batterier, NAREW (CAMM-ER) med 23 planlagte batterier innen 2035, og PILICA+ (CAMM) med 22 kontrakterte batterier. Total investering overstiger 20 milliarder dollar.

De baltiske statene viste kollektiv strategisk klartenk med Estlands årlige offentlige etterretningsrapporter som konsekvent advarte mot russisk aggresjon. Litauens NASAMS-anskaffelser (3 kontrakter siden 2017, 640+ millioner euro totalt) og Latvias RBS-70 NG-systemer (194 millioner euro, 2025) demonstrerer konkrete disposisjoner.

NATO-nivå strategisk evolusjon

NATOs strategiske konsepter dokumenterer den fundamentale endringen fra 2010s optimisme (“Euro-atlantisk område er i fred og trusselen om et konvensjonelt angrep mot NATO-territorium er lav”) til 2022s realisme (“Euro-atlantisk område er ikke i fred” og “ikke siden den kalde krigen har trusselbildet mot alliansen vært så reelt”).

Madrid-toppmøtet 2022 markerte komplett reversering av trusselvurderingen, med Russland utpekt som “den mest betydelige og direkte trusselen mot alliertes sikkerhet.” NATO BMD programmet oppnådde innledende operasjonell kapabilitet i juli 2016, og alliansen planla å kjøpe 1.000 Patriot-missiler innen 2024.

Tidslinje for kritiske vendepunkter

2008 Georgia-konflikten resulterte i begrenset umiddelbar strategisk revurdering på tvers av europeiske allierte, men tjente som katalysator for økt trusselbevisshet særlig i baltiske stater og Polen.

2014 Ukraina-krisen markerte det avgjørende vendepunktet. Sveriges forsvarsestablissement opplevde en “brutal oppvåkning,” Norge og Danmark begynte gradvise policyvending, mens østeuropeiske allierte så sine advarsel validert.

2022 russisk invasjon utløste de mest dramatiske forsvarspolitiske endringene siden den kalde krigen. Sverige og Finland oppga nøytralitet for NATO-medlemskap, Norge vedtok historiske forsvarsutgiftsøkninger, og Danmark etablerte omfattende nye forsvarsrammer.

Analyse av prediktiv nøyaktighet

Østeuropeiske medlemmer viste overlegen trusselanalyse-kapabilitet sammenlignet med vesteuropeiske motparter gjennom hele perioden. 71% av estlendere identifiserte Russland som primærtrussel før 2022, mens 66% av litauere hadde lignende oppfatninger.

Vesteuropeiske makters analysesvikt ble tydelig dokumentert: Frankrikes militære etterretningssjef ble fjernet for “utilstrekkelig” briefing om russiske trusler, mens tysk etterretning (BND) ble kritisert for manglende sterke advarsler.

Geografisk nærhet, historisk erfaring og institusjonell kultur viste seg å være mer prediktive for trusselanalyse-nøyaktighet enn tradisjonelle mål på etterretningskapabilitet.

Bakkebasert luftforsvarsutvikling

Utviklingen av bakkebasert luftforsvar viser klare teknologiske og strategiske trender. Europeisk Sky Shield-initiativet fra 2022 omfatter 19 nasjoner i felles anskaffelse av Patriot, IRIS-T og Arrow-3-systemer. Modulære GBAD-programmer gjennom NATO fokuserer på integrerte, skalerbare luftforsvarssystemer.

Industrielle utfordringer inkluderer avhengighet av ikke-europeiske systemer, balansering av NATO-standardisering mot europeisk autonomi, og anerkjennelsen av at nåværende produksjonskapasitet er utilstrekkelig for vedvarende konflikt.

Konklusjon

Dokumentasjonen avslører en fundamental endring fra post-kaldkrigs-antagelser om europeisk sikkerhet til fornyet anerkjennelse av potensialet eller risiko for konvensjonell krig i Europa. Luftforsvar fremstod som et kritisk kapabilitetsgap som krever akutt oppmerksomhet og betydelige investeringer.

Reaktiv snarere enn proaktiv tilnærming karakteriserte de fleste europeiske alliertes strategiske vurderinger, med betydelig forsinkelse mellom trusselvurdering og strategisk tilpasning. Konvergens etter 2022 viser hvordan alle europeiske allierte, til tross for forskjellige strategiske kulturer, nå anerkjenner behovet for fornyede territorielle forsvarskapabiliteter med bakkebasert luftforsvar som en sentral komponent.

KI-assistert artikkel.