Hvordan Europa prioriterer bakkebasert luftforsvar

Det europeiske luftforsvarslandskapet har gjennomgått betydelige endringer de siste årene, der ledende europeiske nasjoner har tilpasset sine prioriteringer og investeringer for å møte nye sikkerhetsmessige utfordringer. Russland-Ukraina-konflikten har fungert som en katalysator for denne endringen, der den har avdekket sårbarheter i eksisterende forsvarssystemer og fremhevet behovet for mer robuste, integrerte tilnærminger til luft- og missilforsvar. Europeiske nasjoner har respondert ved å revidere sine forsvarsprioriteringer, lansere samarbeidsinitiativer og øke investeringene i bakkebaserte luftforsvarssystemer.

Strategisk kontekst som driver prioriteringer for luftforsvar

De strategiske prioriteringene til europeiske nasjoner angående bakkebasert luftforsvar har blitt betydelig påvirket av den pågående konflikten i Ukraina, som har understreket den kritiske viktigheten av omfattende luftforsvarskapabiliteter. I november 2023 godkjente EUs forsvarsministre en omfattende revisjon av prioriteringene for forsvarsmessig kapasitetsutvikling (CDP) for å gjenspeile lærdommene fra Russlands krig i Ukraina, der integrert luft- og missilforsvar fremsto som en fremtredende blant de 22 identifiserte prioriteringene. Denne revisjonen markerte et betydelig skifte fra den tidligere CDP-en i 2018, og reflekterer det dramatisk endrede sikkerhetsmiljøet som har oppstått siden den gang.

Ukraina-konflikten har demonstrert det ødeleggende potensialet til vedvarende missilangrep og effektiviteten til forskjellige lufttrusler, inkludert konvensjonelle missiler, droner og hypersoniske våpen. Dette har fått europeiske nasjoner til å revurdere sine luftforsvarskapabiliteter og prioritere utviklingen av systemer som kan motvirke disse mangfoldige truslene. Krigen har spesielt fremhevet viktigheten av flerlags integrerte luft- og missilforsvarsystemer, som nødvendiggjør en rebalansering mellom kvalitative og kvantitative dimensjoner på tvers av ulike kapasitetsområder. Denne strategiske konteksten har drevet europeiske nasjoner til å legge økt vekt på bakkebaserte luftforsvarssystemer som en kritisk komponent i deres bredere forsvarsstrategier.

Europeiske nasjoner har erkjent at moderne konflikter involverer komplekse lufttrusler som krever sofistikerte, lagdelte forsvarssystemer. Sårbarhetene som ble avdekket under Russland-Ukraina-konflikten har gjort det klart at omfattende og koordinerte missilforsvarsystemer ikke bare er ønskelige, men essensielle for nasjonal sikkerhet. Denne erkjennelsen har ført til en betydelig omprioritering av forsvarsinvesteringer, der bakkebaserte luftforsvarssystemer får økt oppmerksomhet og ressurser.

Større europeiske samarbeidsinitiativ

Europeiske nasjoner har lansert flere samarbeidsinitiativer for å forbedre sine bakkebaserte luftforsvarskapabiliteter. European Sky Shield Initiative (ESSI), ledet av Tyskland i oktober 2022, representerer en av de mest betydningsfulle innsatsene i denne forbindelse. ESSI har som mål å skape et integrert og effektivt missilforsvarsystem som svar på eskalerende sikkerhetstrusler, spesielt fra Russland. Dette initiativet søker å styrke NATOs integrerte luft- og missilforsvarsystem (NATINAMDS) ved å utvikle en robust, flerlagsforsvarsarkitektur som er i stand til å oppdage, spore og nøytralisere ulike missiltrusler, inkludert ballistiske missiler, kryssermissiler og hypersoniske missiler.

ESSI har fått bred deltakelse fra europeiske nasjoner, med Tyskland som tar en ledende rolle i å koordinere innsatsen. Nylig sluttet Tyrkia og Hellas seg til initiativet, noe som tilførte strategisk dybde og skapte nye muligheter for samarbeid. Initiativets fokus på å integrere forskjellige nasjonale forsvarssystemer i en sammenhengende, NATO-tilpasset struktur demonstrerer prioriteringen europeiske nasjoner legger på interoperabilitet og kollektive forsvarskapabiliteter.

I februar 2025 lanserte NATO to nye multinasjonale luftforsvarsinitiativ, som ytterligere demonstrerer europeiske nasjoners forpliktelse til å forbedre sine luftforsvarskapabiliteter. Femten allierte, inkludert Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Norge, Portugal, Spania og Storbritannia, forpliktet seg til å utvikle mer effektive løsninger for å motvirke lufttrusler på lavere nivå – de som flyr under 500 fot eller 150 meter. Disse nasjonene, sammen med Tsjekkia, lanserte også et multinasjonalt initiativ om passiv luftovervåking, som er essensielt for å identifisere innkommende trusler som kanskje ikke er detekterbare av aktive overvåkingssystemer som radarer og satellitter.

Prosjektet Modular Solution for Ground Based Air Defence Capabilities (Modular GBAD), lansert i 2023, representerer en annen betydelig samarbeidsinnsats. Dette initiativet inkluderer flere nasjoner, inkludert Danmark, Tyskland, Nederland, Norge, Spania og Storbritannia, og har som mål å utvikle en modulær løsning for å bekjempe lufttrusler på veldig kort, kort og middels rekkevidde. Disse samarbeidsinitiativene fremhever prioriteringen europeiske nasjoner legger på felles utvikling og anskaffelse av bakkebaserte luftforsvarssystemer, i erkjennelsen av at kollektive tilnærminger kan gi mer effektive og kostnadseffektive løsninger.

Landsspesifikke prioriteringer for luftforsvar

Individuelle europeiske nasjoner har også etablert sine egne prioriteringer for bakkebasert luftforsvar, som gjenspeiler deres spesifikke sikkerhetshensyn og forsvarsbehov. Tyskland, som leder av ESSI, har lagt stor vekt på å utvikle et integrert og effektivt missilforsvarsystem. Landet besitter sofistikerte luftforsvarsarkitekturer og arbeider med å forbedre disse kapabilitetene ytterligere, samtidig som de fremmer større samarbeid blant europeiske nasjoner.

Frankrike har gjort en betydelig forpliktelse til å styrke sine luftforsvarskapabiliteter, med en investering på 600 millioner euro på dette området for perioden 2024 til 2030. Den høyeste prioriteten for Frankrike er kjøpet av åtte batterier med MICA-VL luftvernsystemer, som forventes å forbedre kapabilitetene til de franske luftstyrkene betydelig. MICA-VL-systemet er basert på MICA-RF kortdistanse modulært luftvernmissil med et aktivt radarbasert målsøkingshode og har en maksimal rekkevidde på 20 kilometer og en høyde på opptil 9 kilometer. Denne investeringen demonstrerer Frankrikes prioritering av kortdistanse luftvernsystemer for å beskytte mot fremvoksende trusler.

Storbritannia har også lagt betydelig vekt på å forbedre sine bakkebaserte luftforsvarskapabiliteter, spesielt for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Det britiske forsvarsdepartementet gjennomgår sine luftforsvarskapabiliteter og vurderer kjøp av nasjonalt utviklede og produserte systemer. I tillegg utforsker Storbritannia STORM-programmet, som har som mål å utvikle et omfattende missilforsvarsystem for landet. Mens Storbritannia allerede har systemer som kan bekjempe drone- og kryssermissilangrep, erkjenner de behovet for ytterligere kapabiliteter for å beskytte kritisk infrastruktur mot ballistiske missiler.

Storbritannia følger en flerlagstilnærming til luftforsvar, som inkluderer kjøp av europeiske Aster 30 Block 1 NT-missiler for deres Type 45 fartøyer og utforskning av bakkebaserte systemer tilsvarende det amerikanske Aegis Ashore. Denne tilnærmingen gjenspeiler Storbritannias strategiske prioritering av å sikre kontinuerlig beskyttelse for sitt territorium, noe som er spesielt viktig gitt landets øygeografi.

Teknologiske fokusområder og kapasitetsutvikling

Europeiske nasjoner prioriterer flere sentrale teknologiske områder i sine utviklingsinitiativer for bakkebasert luftforsvar. Et betydelig fokus er på anti-drone-kapabiliteter, som gjenspeiler den voksende trusselen fra ubemannede luftfartøyer. Krigen i Ukraina har demonstrert effektiviteten og den potensielle faren ved små droner i konfliktsituasjoner, noe som har ført til at NATO understreker viktigheten av å øke alliansens evne til å oppdage, identifisere, følge og respondere på disse truslene.

Et annet prioritetsområde er utviklingen av integrerte, lagdelte luftforsvarssystemer. EUs reviderte prioriteringer fremhever behovet for oppgradering av nåværende luftforsvarssystemer og utvikling av neste generasjons systemer med rombasert tidligvarsling og taktikker mot ubemannede luftsystemer. Denne tilnærmingen anerkjenner at effektivt luftforsvar krever flere beskyttelseslag som opererer i koordinasjon for å adressere ulike lufttrusler.

Passiv luftovervåking har også fremstått som en betydelig prioritet, som bevist av det multinasjonale initiativet lansert av NATO i februar 2025. Dette fokuset anerkjenner begrensningene til aktive overvåkingssystemer som radarer og satellitter, som kanskje ikke kan oppdage visse typer innkommende trusler. Ved å utvikle passive overvåkingskapabiliteter, sikter europeiske nasjoner på å skape mer omfattende og robuste luftforsvarsnettverk.

Modulære bakkebaserte luftforsvarsløsninger representerer et annet viktig teknologisk prioritetsområde, som demonstrert av Modular GBAD-prosjektet. Denne tilnærmingen gir større fleksibilitet og tilpasningsevne i å adressere ulike typer lufttrusler på forskjellige rekkevidder. Ved å utvikle modulære systemer kan europeiske nasjoner fordele ressurser mer effektivt og skreddersy sine forsvarskapabiliteter til spesifikke trusselsituasjoner.

Investeringsprioriteringer og finansielle forpliktelser

Prioriteringen av bakkebasert luftforsvar fra europeiske nasjoner gjenspeiles tydelig i deres betydelige finansielle forpliktelser på dette området. EU har kunngjort en omfattende finansiell forpliktelse på nesten 800 milliarder euro over fire år til forsvarsinvesteringer, inkludert 650 milliarder euro gjennom aktivering av unntaksklausulen og ytterligere 150 milliarder euro fra EU-lån tilbudt på gunstige vilkår. ReArm Europe-initiativet, som er en sentral komponent i denne finansielle forpliktelsen, inkluderer missilforsvarsystemer som et av sine essensielle fokusområder.

EU legger også vekt på viktigheten av at alle medlemsland når et minimum forsvarsbudsjett på 2,5% av BNP, noe som ville gi ytterligere ressurser til utvikling og anskaffelse av bakkebasert luftforsvar. Denne kollektive finansielle forpliktelsen demonstrerer den høye prioriteten som blir lagt på å forbedre europeiske forsvarskapabiliteter, med luftforsvarssystemer fremstående blant investeringsprioriteringene.

Individuelle nasjoner har også gjort betydelige finansielle forpliktelser til bakkebasert luftforsvar. Frankrikes investering på 600 millioner euro fra 2024 til 2030 representerer en betydelig allokering av ressurser til dette området, der kjøp av MICA-VL luftvernsystemer er identifisert som den høyeste prioriteten. Tilsvarende indikerer Storbritannias utforskning av STORM-programmet og vurdering av nasjonalt utviklede luftforsvarssystemer en villighet til å allokere betydelige ressurser til å forbedre sine luftforsvarskapabiliteter.

Europeisk industriell base og teknologisk suverenitet

Europeiske nasjoner prioriterer i økende grad utviklingen av innenlandske forsvarsindustrielle kapabiliteter for å støtte sine krav til bakkebasert luftforsvar. Konseptet om “strategisk autonomi” har fått fremtredende plass i europeisk forsvarsdiskurs, der nasjoner søker å redusere avhengigheten av eksterne leverandører og forbedre sin evne til å produsere og vedlikeholde kritiske forsvarssystemer innenlands.

Hellas, for eksempel, gjennomgår en omfattende restrukturering av sin forsvarsindustri, sikrer betydelige samproduksjonsavtaler og øker sin industrielle deltakelse i storskala europeiske forsvarsprosjekter. Den greske forsvarsministeren har understreket at innenlandsk produksjon av forsvarskapabiliteter er “ikke bare en potensiell mulighet, men en eksistensiell nødvendighet”, noe som fremhever den strategiske viktigheten av å utvikle innenlandske industrielle kapabiliteter.

Storbritannia vurderer også kjøp av luftforsvarssystemer utviklet og produsert innenlands, noe som gjenspeiler en lignende prioritering av å forbedre nasjonale industrielle kapabiliteter. Denne tilnærmingen styrker ikke bare nasjonal sikkerhet, men gir også økonomiske fordeler gjennom jobbskaping og teknologisk fremgang.

Utviklingen av europeiske industrielle kapabiliteter for bakkebasert luftforsvar blir støttet av initiativer som Hellenic Center for Defence Innovation (HCDI), som nylig lanserte en interesseforespørsel for utvikling av ulike forsvarssystemer, inkludert ubemannede overflatefartøy. Slike initiativer demonstrerer forpliktelsen vesteuropeiske nasjoner har til å fremme innovasjon og teknologisk utvikling i sine forsvarssektorer.

Norsk forsvarsutvikling: Status og fremtidsperspektiver

FFIs Forsvarsanalyse 2025 og nylige budsjettforslag tegner et sammensatt bilde av Norges forsvarssituasjon i en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet. Norge er inne i en historisk oppbyggingsperiode for forsvarsevnen, men står samtidig overfor betydelige utfordringer knyttet til sikkerhetssituasjonen og gjennomføringsevne. Denne analysen undersøker hvordan Norge ligger an basert på FFIs seneste forsvarsanalyse, forsvarsbudsjettet for 2025, og utviklingen i norsk forsvarsindustri.

Sikkerhetspolitisk bakteppe og utfordringer

Forsvarsanalysen 2025 beskriver et dystert bakteppe som former utviklingen av det norske forsvaret. Russland har demonstrert vilje til brutal atferd over lang tid og har begynt å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina. Samtidig blir Kina en stadig tydeligere utfordrer, og Vestens motstandere finner sammen. Konflikter i Midtøsten fører til økt terrortrussel for Norge og våre allierte, mens den politiske utviklingen i USA skaper større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa.

Disse utfordringene understreker viktigheten av å ta hensyn til dyp usikkerhet i forsvarsplanleggingen. FFI understreker at Norge må være forberedt på å møte omfattende angrep, og at evnen til å forsvare oss mot en potensiell angriper er avgjørende. Her spiller samarbeidet med våre naboer en viktig rolle, noe som reflekteres i at mulighetene for nordisk militært samarbeid aldri har vært bedre.

Et sentralt aspekt ved Norges forsvarssituasjon er sårbarheten i samvirket mellom forsvar og sivil sektor. Forsvarsanalysen påpeker at Forsvaret vil være avhengig av samarbeidspartnere for å ha tilstrekkelig beredskap, men det er også behov for å beskytte de sivile samfunnsfunksjonene. Dette representerer en betydelig utfordring som krever helhetlig tilnærming til forsvars- og samfunnssikkerhet.

Forsvarsbudsjett og investeringer

Den historiske enigheten i Stortinget om en kraftig satsing på forsvar skaper et godt utgangspunkt for å bygge et større forsvar med balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2025 er på 110,1 milliarder kroner, noe som representerer en økning på 19,2 milliarder kroner sammenlignet med foregående år.

I henhold til langtidsplanen for forsvarssektoren skal det brukes 611 milliarder kroner mer på Forsvaret i løpet av de kommende 12 årene. Forsvarsbudsjettet for 2025 representerer dermed det første budsjettet som omfattes av denne ambisiøse langtidsplanen.

De viktigste investeringene i 2025-budsjettet inkluderer:

En økning på 7 milliarder kroner til materiellinvesteringer, hovedsakelig rettet mot pågående prosjekter som F-35 kampfly, nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, maritim helikopterkapasitet, artilleriammunisjon og sensorer for militær luftromsovervåking.
En økning på 5 milliarder kroner til ammunisjon, økt forsyningsberedskap, økt kapasitet til materiellforvaltning, og flere ansatte.
En økning på 2,3 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg, hvorav én milliard skal gå til vedlikehold og oppgradering av eksisterende eiendom.
277 millioner kroner til styrking av Heimevernet, blant annet til økt treningsvirksomhet og utvidelse av områdestrukturen med omkring 500 soldater og befal.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har uttrykt tilfredshet med regjeringens forslag, og påpeker at dette representerer det første store løftet i langtidsplanen. Han understreker at Forsvaret fortsetter arbeidet med å tette de operative gapene.

Kapabilitetsutvikling og operative gap

Den nye langtidsplanen vil dekke de fleste operative gapene, men FFIs analyse identifiserer lagdelt luftvern som et viktig unntak. Dette representerer et sårbart område i Norges forsvarsevne som krever ytterligere oppmerksomhet og investeringer.

Forsvarsanalysen løfter også frem noen understuderte problemområder, som hvorvidt Forsvaret vil ha tilstrekkelig evne til logistikk, sikker kommunikasjon og elektromagnetisk krigføring. Dette indikerer at selv med betydelige budsjettøkninger, gjenstår det viktige kapabilitetsgap som må adresseres for å sikre en helhetlig og robust forsvarsevne.

Teknologiutviklingen representerer både utfordringer og muligheter for det norske forsvaret. Forsvarsanalysen peker på mulige fremskritt innen ubemannede systemer, langtrekkende våpen og kunstig intelligens. FFI anbefaler at Norge bør være i forkant av utviklingen og utnytte de nyeste teknologiene for å styrke forsvarsevnen.

Norsk forsvarsindustri og strategisk autonomi

Norske myndigheter legger vekt på betydningen av å opprettholde en kompetent nasjonal forsvarsindustri som kan bidra til å styrke forsvaret av Norge. På enkelte områder anses det som vesentlig å ha kompetanse til å utvikle materiell som er tilpasset nasjonale forhold, og som ikke nødvendigvis kan kjøpes fra andre land.

Den nasjonale forsvarsindustrielle strategien har som mål å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell, systemer og tjenester innenfor prioriterte teknologi- og kompetanseområder. Dette anses som viktig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.

Utfordringer og veien videre

Til tross for betydelige investeringer og ambisjoner, står Forsvaret overfor flere utfordringer i årene som kommer. Økonomien beskrives som en kilde til konstant uro, og gjennomføringsevnen må styrkes for å realisere planene. Rekruttering og re-rekruttering av kvalifisert personell fremheves også som et stort tema.

FFI gir tre sentrale råd for veien videre:

Forsvaret må forvalte den handlefriheten som den nye langtidsplanen gir. Fleksibilitet er nøkkelen, og Forsvaret må sikre at planen til enhver tid representerer det beste svaret på utfordringene som møtes.
Norge må være forberedt på å møte omfattende angrep, der samarbeidet med naboland spiller en viktig rolle.
Klima og miljø må stå på dagsordenen, hvor Forsvaret tar sin del av ansvaret for å redusere utslipp, også knyttet til innkjøp av materiell og tjenester

Konklusjon

Ledende europeiske nasjoner har tydelig prioritert forbedringen av sine bakkebaserte luftforsvarskapabiliteter som svar på utviklende sikkerhetsutfordringer, spesielt de som er fremhevet av Russland-Ukraina-konflikten. Denne prioriteringen er tydelig i deres samarbeidsinitiativer, landsspesifikke investeringer, teknologiske fokusområder og finansielle forpliktelser. European Sky Shield Initiative, NATOs multinasjonale luftforsvarsprosjekter, og nasjonale programmer som Frankrikes MICA-VL-anskaffelse og Storbritannias STORM-program demonstrerer alle den betydelige vekten som legges på bakkebasert luftforsvar.

Tilnærmingen til europeiske nasjoner for bakkebasert luftforsvar er karakterisert av flere nøkkelprioriteringer: integrasjon og interoperabilitet, lagdelte forsvarskapabiliteter, anti-drone-teknologier, passiv overvåking og modulære løsninger. Disse prioriteringene gjenspeiler en sofistikert forståelse av den komplekse og utviklende karakteren til lufttrusler som europeiske nasjoner står overfor, og en erkjennelse av at effektivt forsvar krever omfattende og koordinerte tilnærminger. Ettersom sikkerhetsutfordringer fortsetter å utvikle seg, vil europeiske nasjoner sannsynligvis ytterligere rafinere og forbedre sine prioriteringer for bakkebasert luftforsvar. De betydelige investeringene som gjøres på dette området, både på europeisk nivå og av individuelle nasjoner, antyder at bakkebasert luftforsvar vil forbli en topprioritet i overskuelig fremtid.

Basert på FFIs Forsvarsanalyse 2025, forsvarsbudsjettet for 2025 og utviklingen i norsk forsvarsindustri, kan det konkluderes at Norge er inne i en periode med historisk satsing på forsvarsevnen. Den nye langtidsplanen og det betydelige budsjettløftet for 2025 legger grunnlaget for å styrke Norges forsvarsevne i møte med et stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk landskap.

Samtidig identifiserer analysen viktige områder som krever fortsatt oppmerksomhet, som lagdelt luftvern, logistikk, sikker kommunikasjon og elektronisk krigføring. Forsvarsevnen påvirkes også av utfordringer knyttet til gjennomføringskapasitet og rekruttering av kvalifisert personell.

Norge har gode forutsetninger for å styrke sin forsvarsevne gjennom en kombinasjon av økte investeringer, strategisk samarbeid med allierte, og videreutvikling av en kompetent nasjonal forsvarsindustri. Veien videre krever imidlertid kontinuerlig tilpasning til endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet og en balansert tilnærming som ivaretar både militære og sivile sikkerhetsbehov.

Kilder:

European Union Defence Agency, “Revised Capability Development Priorities,” November 2023.

NATO, “European Sky Shield Initiative (ESSI) Framework Agreement,” October 2022.

French Ministry of Armed Forces, “Strategic Defence Review 2024-2030,” 2023.

UK Ministry of Defence, “Future Air Defence Systems Strategy,” 2024.

NATO Press Release, “New Multinational Air Defence Initiatives,” February 2025.

European Defence Agency, “Modular Solution for Ground Based Air Defence Capabilities Project,” 2023.

EU Commission, “ReArm Europe Initiative Framework Document,” 2024.

Hellenic Ministry of National Defence, “Defence Industry Restructuring Plan,” 2024.

European Council, “Strategic Autonomy in Defence: Policy Framework,” 2023.

NATO Allied Air Command, “Counter-UAS Strategy Development,” 2024.

Artikler: