Europas luftforsvarsprioriteringer har gått fra moderate til betydelige investeringer etter 2022, mens USA har opprettholdt en jevn utviklingskurve med fokus på globalt forsvar.

Fra 2022 har investeringene i Europa akselerert kraftig, særlig gjennom samarbeid som ESSI, med fokus på regionale trusler som droner og ballistiske missiler.

USA har hatt en jevn høy investeringsrate siden 2010, med et globalt fokus på strategisk forsvar mot ICBM-er, hypersoniske våpen og regionale trusler.

Oversikt over investeringer og utvikling

• Europa: Fra 2010 til 2021 var investeringene moderate, med fokus på tradisjonelle systemer som Patriot og NASAMS. Etter 2022 økte investeringene betydelig, drevet av Russlands invasjon av Ukraina, med fokus på regionale trusler som droner og ballistiske missiler.
• USA: Investeringene har vært jevnt høye siden 2010, med et sterkt fokus på globalt missilforsvar, inkludert ICBM-avskjæring via GMD. Etter 2020 har USA prioritert utvikling av hypersoniske forsvarssystemer.

2010–2021

Europa:

• Fokus på tradisjonelle trusler.
• Moderate investeringer i Patriot og NASAMS

USA:

• Jevn finansiering av GMD (44 avskjærere utplassert innen 2018).
• Utvidelse av Aegis BMD og THAAD-systemer.

2022–2025

Europa:

• €1.2 milliarder fra Tyskland for IRIS-T (2024).
• €600 millioner fra Frankrike for MICA-VL og anti-drone-systemer (2024).
• Polen investerer $15 milliarder i Patriot og Narew (2023).
• ESSI lansert i 2022; 21 land deltar (2023).

USA

• $1.5 milliarder for Guam-forsvar (2025).
• Utvikling av Next Generation Interceptor (NGI) og Glide Phase Interceptor (GPI).
• Fortsatt utvidelse av Aegis Ashore i Romania og Polen.
• Fokus på hypersoniske trusler etter 2020.

Europa i detalj

Flere store europeiske land har gjort betydelige investeringer i bakkebaserte luftforsvarssystemer mellom 2022 og tidlig 2025, noe som reflekterer en økende vektlegging av å styrke luftforsvarsevnen. Her er en oversikt over disse investeringene:

Tyskland

• I januar 2024 godkjente tyske lovgivere €1,2 milliarder (1,3 milliarder USD) for et nytt kortdistanse luftforsvarssystem.
• Systemet integrerer IRIS-T-missiler på Boxer-kjøretøy, med radar og kommando- og kontrollutstyr fra Hensoldt.
• En prototype forventes innen 2028, som skal dekke et langvarig behov for å beskytte utplasserte styrker.

Frankrike

• I januar 2025 kunngjorde Frankrike en investering på €600 millioner for å styrke sitt luftforsvar fra 2024 til 2030.
• Planen inkluderer kjøp av 8 batterier med MICA-VL anti-luftfartøysystemer, som kan avskjære mål opptil 20 km unna og i høyder opptil 9 km.

Italia

• Italia signerte en kontrakt på €73 millioner (75 millioner USD) for ett Skynex-luftforsvarssystem i januar 2025.
• Kontrakten inkluderer en opsjon på tre ekstra systemer, noe som potensielt øker totalverdien til €280 millioner (288 millioner USD).
• Skynex-systemet, som skal leveres i 2026, inkluderer avanserte sensorer, kommando- og kontrollstasjoner og fire 35 mm skyteenheter.

Spania

• I desember 2024 godkjente Spania en investering på €4,593 milliarder i luftforsvarskapabiliteter.
• €4 milliarder er allokert til Halcon II-programmet for 25 nye Eurofighter-fly.
• Ytterligere €593,6 millioner er øremerket Halcon I-programmet, som involverer 20 Eurofighter-fly for Gando-basen på Gran Canaria.

Polen

• Selv om det ikke strengt tatt er bakkebasert, signerte Polen en avtale på $745 millioner i januar 2025 for 200 AARGM-ER-missiler til bruk med deres F-35-flåte.
• Denne investeringen styrker Polens langtrekkende angrepsevner mot luftforsvarssystemer.

Norge

• I januar 2025 bestilte Norge flere NASAMS-luftforsvarssystemer fra Kongsberg Defence & Aerospace i en kontrakt verdt 2,7 milliarder kroner (382,3 millioner AUD).
• Bestillingen inkluderer nye multi-missil-kanisterutskytere og ildfordelingssentre, som erstatter utstyr donert til Ukraina og utvider den totale kapasiteten.

Disse investeringene viser en tydelig trend blant store europeiske land for å modernisere og styrke sine luftforsvarssystemer, drevet av økende sikkerhetsutfordringer og behovet for å møte nye lufttrusler.

Mulige forklaringer

1. Sikkerhetspolitiske drivere:
   • Europa har reagert på regionale trusler fra Russland, spesielt etter Ukraina-krigen.
   • USA har hatt et globalt fokus siden tidlig på 2000-tallet, rettet mot stater som Nord-Korea, Iran og Kina.
2. Teknologisk determinisme:
   • Europas teknologiske utvikling har vært reaktiv og samarbeidspreget.
   • USA har ledet innovasjonen innen hypersonisk forsvar og langdistanseavskjæring.
3. Økonomiske prioriteringer:
   • Europas forsvarsbudsjetter har økt dramatisk etter 2022.
   • USA har kontinuerlig prioritert høy forsvarsfinansiering siden starten av GMD-programmet.

Denne analysen viser hvordan ulike sikkerhetsbehov har formet utviklingen i bakkebasert luftvern over de siste to tiårene, med en tydelig akselerasjon i Europa etter 2022 kontra USAs jevne globale satsing siden tidlig på 2000-tallet.

Denne analysen er skrevet av Perplexity.