Den offentlige debatten om hvor mye luftvern, med hvilke kvaliteter, Norge egentlig trenger pågår. Det er imidlertid nødvendig å kvalifisere størrelsene som ofte går igjen i diskusjonene.
Skal Norge ha langtrekkende luftvern som kan skyte ned tradisjonelle bemannede og ubemannede fly og kryssermissiler på lange avstander? Eller er det et forsvar mot taktiske ballistiske missiler som er den drivende faktoren? Dette er ikke to sider av samme sak dessverre. Offisielle dokumenter tyder på det siste, men i den åpne diskursen er det som oftest begrepet «langtrekkende luftvern» som går igjen.
Skal Norge ha et TROVERDIG forsvar mot taktiske ballistiske missiler? Mon det er ytterligere en annen sak.
Enn så lenge er det dessverre slik at omfanget «langtrekkende luftvern» som det nå snakkes om, to eller kanskje tre systemer, uansett i hovedsak betyr en symbolsk evne, all den tid disse få systemene er tenkt utplassert svært spredt for å dekke to nasjonalt viktige punkter på kartet. For det er faktisk slik at denne klassen av systemer er nødt til å utgruppere svært tett på objektet som skal beskyttes, dersom det er ønskelig å sikre en høy grad av treffsannsynlighet. Og her kommer noe sentralt å få med seg. Denne typen luftverndekning har ingenting med lange rekkevidder å gjøre, nedskyting av taktiske ballistiske missiler vil skje ganske så tett på objektet. I tillegg vil utplassering av kun ett system per beskyttede objekt være lite robust og ganske så sårbart, spesielt dersom retningen hvorfra de angripende missilene kommer, ikke kan forutses tidlig nok. Dette fordi dagens systemer med evne mot denne typen våpen ikke dekker 360 grader av sirkelen, men man er avhengig av flere systemer per objekt man vil forsvare fra alle retninger samtidig.
Og ikke nok med det, dersom noen skulle komme til å sende offensive våpen inn mot våre objekter, så vil ikke dette kunne begrense seg til et par ballistiske missiler, men heller komme som en coctail av ulike våpentyper for å sikre at noen av dem kommer seg helt frem til målet, fordi forsvareren (vi) går i metning, og/eller ikke har dekning i alle sektorer og høydesjikt.
Dette, og mere til, er nok årsaken til at satsningen på luftvern i gjeldende langtidsplan blir karakterisert som «for lite, for sent og for smalt».
Noen eksempler:
- La oss snakke om langtrekkende luftvern
- Historisk satsning på luftvern
- Nytt luftvern – for lite, for seint
- Stortingsdebatt om langtidsplan for Forsvaret
- Langtrekkende luftvern ikke nok til å forsvare Oslo
Les mer om hva som trengs for et robust luftvern- og missilforsvar på http://www.norskluftvern.com
