Norsk langtrekkende luftvern – foreløpig litt under horisonten?

En rekke land i Europa ønsker langtrekkende luftvern. Så også Norge, men detaljene er foreløpig få, og usikkerheten stor. Det synes som at veien fram til moderne langtrekkende luftvern i Europa både er lang og kronglete, og med flere skyer på himmelen.

Sverige, som ønsket å starte innfasing av nytt luftvern allerede innen 2020, har vurdert amerikanske Patriot og europeiske SAMP/T. Investeringen ble i media først anslått til 10-20 mrd. kroner, men så i oktober (2017) antydet til 30 mrd. Så ble anskaffelsen deretter noe uventet utsatt på ubestemt tid etter innvendinger fra både finans- og utenriksdepartementet. Men 7. november gikk det ut pressemelding fra Försvarsmakten om at valget har falt på Patriot, med fornyet ønske om start på innfasing i 2020 og med sluttleveranser innen 2025. Svenske myndigheter startet dermed forhandlingene med produsenten. På dette tidspunktet var omfanget av handelen uavklart, men i første omgang syntes det å være snakk om et batteri (som er én ildenhet), med mulig utvidelse til fire. En endelig politisk beslutning vil fattes i 2018. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

‪Den 20. februar 2018 opplyste amerikanske myndigheter godkjennelse av et fremtidig salg av modernisert Patriot til Sverige. Det skal være såkalt Patriot configuration-3+, med i alt fire ildenheter, tolv utskytningsramper, 300 missiler, herunder 200 PAC-3MSE og 100 MIM-104E GEM, samband og aggregater. Et salg pålydende snaut 30 mrd. kr. ‬
Ekstern artikkel

Patriot. Skjematisk oppsett for fire batterier under en ledelse/stab (Martin Ek/FMV)

Polen har tilsynelatende besluttet å kjøpe åtte ildenheter med modernisert Patriot og K2-systemer, og totalt er det snakk om investeringer for drøyt 60 mrd. kroner. Første leveranse er ønsket allerede innen 2020, men det kan antas at denne tidsplanen vil forskyves enn så lenge ingen kontrakter er offentliggjort. Ytterligere forskyvning i tid er ikke usannsynlig, da US Army forventer nye Patriot først fra 2028. Så det gjenstår å se om eksport prioriteres foran hjemmemarkedet.

IMG_9124
Til venstre Lockheed Martin MFR for MEADS, til høyre nye radaren for Patriot fra Raytheon.

Den 17. november rykket imidlertid Patriot et skritt nærmere Polen. US State Department har godkjent et salg verdt snaut 90 mrd. kroner. Polen har i første omgang intensjon om å kjøpe halvparten av luftvernmateriellet, som i hovedsak er fire ildenheter Patriot Configuration-3+, 16 utskytningsramper og 208 PAC-3MSE missiler, samt K2-systemet IBCS og samband. Ekstern artikkel Ekstern artikkel

I oktober (2017) inngikk Romania en avtale med Raytheon om modernisering av eksisterende luftforsvars-/luftvernmateriell og teknisk støtte relatert til den nært forestående anskaffelsen av Patriot. Det Romania kjøper for snaut 40 mrd. kroner er i hovedsak sju ildenheter med 28 utskytningsramper, og 124 missiler; herunder 56 MIM-104E GEM-T og 168 PAC-3MSE. Anskaffelsene strekker seg til 2026. Ekstern artikkel

Tyskland gikk i 2015 formelt for MEADS som sitt neste langtrekkende luftvern, og det ligger an til en investering på minst 40 mrd. kroner, men summen er mulig langt høyere, dersom vi lytter til de siste spekulasjonene. Produsenten på sin side håper på en endelig politisk beslutning i Berlin i 2018.

E050113-1 MEADS MFCR EMPLACEMENT
A MEADS MFCR in the U.S. configuration completes an emplacement demonstration in Syracuse, New York. Range testing continues in preparation for a tactical ballistic missile intercept test in late 2013

Norge har i følge Langtidsproposisjonen (LTP, juni 2016) en ambisjon om anskaffelse av langtrekkende luftvern i perioden 2022-2025. I Forsvarsdepartementets årlige oversikt over mulige og planlagte materiellinvesteringer, publisert i april 2017, finner vi at den omtalte ambisjonen fra LTP om langtrekkende luftvern har status som «mulig prosjekt» med et kostnadsanslag på snaue 3-5 mrd. Hensikten med anskaffelsen skal være å forbedre evnen til beskyttelse mot moderne våpentrusler fremført gjennom luften, og omfatter nye sensorer og missiler som tilfører dagens luftvern evne til langtrekkende beskyttelse.

Videre er det i perioden 2023-2025, altså nær parallelt med anskaffelsen av sensorer og missiler for langtrekkende luftvern, mulig at det nåværende luftvernet (NASAMS) skal oppgraderes for å kunne integrere med langtrekkende sensorer, samt ta i bruk nye missiler som erstatter dagens AIM-120. Dette med et kostnadsoverslag på 450-650 mill. Ekstern artikkel

Så, i lys av dette kan vi kanskje spørre; Kommer Sverige til å gå «all in» og kjøpe Patriot for 30 mrd. kroner eller mer, og dermed måtte nedprioritere andre viktige anskaffelser? Vil Polen kunne motta modernisert Patriot på denne siden av 2030, når US Army ikke forventer noe før 2028? Dersom Norge ønsker å kjøpe fra Raytheon, når er det ledig produksjonskapasitet? Og, hvilket og hvor mye langtrekkende luftvern er det mulig å anskaffe for drøyt 5 mrd. kroner? Kommer den tyske politiske avgjørelsen om kjøp av MEADS til neste år? Den som lever får kanskje se?

Se også:
Europas Patriot: SAMP/T
Nye Patriot fra 2028
Tiden moden for MEADS?
Langtrekkende luftvern på horisonten